de løp med blikk som ville hunder.
siklet i munnen seige spor ånden som kaster seg fram med varme byks
igjen igjen igjen
de løp med blikk som ville hunder.

under huden kjenner de det som en sirkelsag
ikke lenger prikkende, men fossende gjennom blodbanene, ustoppelig, fornektende en hver form for kommando om stans

lukten brer seg om flankene, de løper i flokk som ville hunder. disen legger seg over øyehinnen og sier kast kast kast løp løp løp gå gå gå bli bli bli
du skal aldri bli for den eneste å regne

de løp med blikk som våte bikkjer, som blaute vesen med håret klistret mot skjelettet avslørende hvert eneste opppustede ytre, nå var de som flådde uten deres ham av menneskelig ytre.
de løp som skulle de aldri se hverandre igjen
og kroppen lød hver eneste forandring av retning, instinktivt ledet den flokken som for enhver pris  ikke ville stå alene. hver eneste lille krappe svingining, hver eneste snublende fot, ingenting kan forstyrre rytmen, lyden av tundraen fyllt opp med føtter, lik, bare beinrester forlatt til åtseleterne, fuglene de siste til å pirke beina rene.

de løp som ville hunder, med blikket blodtørstig rettet mot noe over horisonten de enda ikke kan se. sporende med nesen mot bakken og øyekulene rundt og rundt i skallen som sinnsyke dyr

medlidenhetens avliving vil det bli snakk om
men ikke for disse.
som løp med blikket virrende og føttene rettet mot en avgrunn for skarp

tatt

så, du trodde kanskje du kunne dra ustraffet avsted?

(nei. men jeg ville slippe.)

de er der ute

de er der ute alle sammen
der er der
ute

VI FORTELLER I

EN RUIN, EN NEDBRENT, AVKNEKT SKOG, EN HÅNDFULL ASKE.

1: før dette var ingen

 med en magisk gest

HER
jeg gir deg blikket
(ovenfra)
ned på denne scenen

jeg kommer fra skyggene ut i lyset

og er den du må du lytte etter den du akkurat nå må høre
la deg fortelle vi skal fortelle hele den sannheten hele den jævla tullete, (tøvete, skrikende, skrullete,) (kvinnelige)(sammensatte) sannheten akkurat det du vil høre akkurat det du vil ha meg til å høre nå akkurat det vi alle kommer til å elske med samme intensitet som en drage. 

hahhhh..! jeg ser deg innenfra og du forstår plutselig at det er en evne du kan sette pris på.

der du sitter. og smiler. og kjefter. og smiler. og ler. og viser tennene fram og ler og smiler og du er ingen andre enn den du er du smiler og du viser flekkene og der er du og ingen andre snur seg lenger etter deg i velbehag. de snur seg etter deg i forakt.

de snur seg etter deg og ser.

de snur seg og ser
de snur seg og ser etter deg de ser de ser de ser så øynene blir tørre og de blunker fordi de må ikke gå glipp av monsteret.
dette evige monsteret som tyter fram fra skjøtene som speiler seg i dine

ingen inviterer deg lenger på ball.

de peker med lange stokker. lange klorende brøl av saft som ikke forsvinner.

(vi står på en stor strand. 
der er havet. )

    

alt du elsker                 i flammene

aldri mer

husk

de trenger hverandre for å skilles ad

TA EN OMVEI

viltre skygger

slumrende
sovende
lyttere

velkommen til vår riviera

du skal danse med skyggene nå og aldri mer se deg tilbake over skulderen
med blikk som stanser opp alle.

(hvis du ser deg tilbake...? nei!)

skyggene fyller deg med meningsinnhold. de rister i deg.
de løser seg opp i det du griper etter.
de rister seg løs i det du bevrer og faller de løsner seg fra dine føtter og sprer seg utover landskapet som asken fra en ulåst urne.

alt er beslutninger

vi jager deg vi hyller deg

vi jager deg
vi hyller deg